Våre saker

Vi har lang prosedyreerfaring innen arbeidsrett for bl.a Norges Høyesterett og Arbeidsretten. Nedenfor kan du lese om noen av sakene vi har prosedert for domstolene.

Nok et Statoil tap om entreprise i Stavanger tingrett

Postmannen har arbeidet på Statoils kontor på Sandsli i Bergen siden 1990. Før fusjonen i 2007 var kontoret en del av Norsk Hydro.

Fra 1990 til 2000 var mannen ansatt i tre ulike selskaper som utførte arbeidet med sortering og levering av post, vare- og utstyrsmottak og enkelte flytteoppdrag. Fra 2000 overtok selskapet Quality People oppdraget. Dette selskapet var eid med 50,1 prosent av Manpower og 49,9 prosent av Statoil.

1. september i fjor gikk kontrakten videre til ISS Facility Services, mens postmannen ble værende i vikarselskapet Quality People.

I slutten av oktober i fjor stevnet postmannen Statoil med krav om fast ansettelse i oljeselskapet.

Hovedforhandling ble holdt i Stavanger tingrett i april 2011, og dommen falt like før påske.

I retten hevdet Statoil at Quality People fikk betalt med en fast pris, at oppdraget var klart avgrenset og at loven om fast ansettelse etter fire år for midlertidig ansatte ikke kunne gjelde i dette tilfellet.

Men postmannen vant på alle punkter. Rettens flertall, en meddommer og rettens leder, mener at forholdet mellom Statoil og Quality People må karakteriseres som «innleie» og ikke «entreprise», slik Statoil hevdet.

Tingretten mener at Statoils behov for tjenestene som er blitt utført av de 4-5 ansatte ved postkontoret, har vært permanent, og at postkontoret har vært en integrert del av virksomheten.

«At QP er et selskap som «har til formål å drive utleie» jf. aml § 14-12, følger av vedtektene som er fremlagt i retten, og er ikke bestridt av Statoil. Dette innebærer at fireårsregelen i § 14-9 (5) får anvendelse i dette tilfellet, med den virkning at NN (saksøkers navn, red. anm.) har krav på fast ansettelse,» skriver Stavanger tingrett i dommen.

Statoil ASA er dømt til å ansette mannen med virkning fra 1. mai 2011, betale ham 75.000 kroner i erstatning for ikke-økonomiske tap og dekke hans saksomkostninger med 100.000 kroner.

I fjor sommer tapte Statoil en tilsvarende sak . Da prøvde selskapet å unngå ansettelse av en 42-årig kvinne som hadde jobbet i kantinen på Sandsli i 20 år.

Norges Høyesteretts ankeutvalg - Kjennelse.

Arbeidsrett. Begjæring om gjeninntreden. Arbeidsmiljøloven § 15-11 femte ledd.
Saken gjaldt anke over lagmannsrettens kjennelse om ikke å ta til følge en begjæring om å gjeninntre i stilling, jf. arbeidsmiljøloven § 15-11 femte ledd. Det spørsmålet saken reiste, var fra hvilket tidspunkt fristen på fire uker skal beregnes i forhold til offshoreansatt. Lagmannsrettens tolking av arbeidsmiljøloven § 15-11 femte ledd,  var uriktig når de hevdet at fratredelsesdato måtte legges til grunn. Først når vedkommende skulle reise ut på neste tur, var det klart at han ville bli utestengt. Kjennelsen ble derfor opphevet.
Rt-2009-1563

Norges Høyesterett - Dom.  (Pionerdykkerdommen)
Erstatningsrett. Ulovfestet objektivt ansvar.
Saken gjaldt fire dykkeres krav mot staten om erstatning for skade ved dykking i Nordsjøen i den såkalte pionertiden i petroleumsvirksomheten. Høyesterett kom til at de forhold dykkerne hadde anført, hverken enkeltvis eller samlet skapte en tilstrekkelig nær tilknytning mellom staten og den skadevoldende virksomhet til at det kunne ilegges ansvar etter det ulovfestede objektive ansvar. Tilsynsmyndighetenes praksis kunne ikke karakteriseres som uaktsom. Virksomheten var heller ikke i strid med flere påberopte menneskerettkonvensjoner.
Rt-2009-1237

Norges Høyesterett - Dom.
Arbeidsrett. Tvist om manglende skriftlig arbeidsavtale medførte fast ansettelse.
Partene i en arbeidstvist var enige om at opprinnelig arbeidsavtale angående midlertidig ansettelse tilfredsstilte kravene i arbeidsmiljøloven av 1977 § 55B, 55C og 58A, nå arbeidsmiljøloven av 2005 § 14-5. Arbeidsforholdet fortsatte i lang tid etter avtalt periode uten at det ble skrevet ny arbeidsavtale. Høyesterett fant at unnlatelsen av å inngå ny, skriftlig arbeidsavtale etter utløpet av den avtalte arbeidsperiodennoe tid, ikke uten videre ga arbeidstaker status som fast ansatt. Det er således ikke noe krav om at arbeidsavtalen skal være skriftlig, men arbeidsgiver hadde imidlertid en streng bevisbyde for at det var avtalt fortsatt midlertidig ansettelse. Dette ble i denne saken ikke funnet bevist, og vedkommende derfor fast ansettelse i virksomheten.
Rt-2007-129

Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Arbeidsrett. Oppsigelse. Erstatning. Prosessregler. - Saken gjaldt spørsmålet om en sak skulle behandles etter arbeidsmiljølovens prosessregler, jf arbeidsmiljøloven av 1977 §61 nr. 1. Kjæremålsutvalget kom til at arbeidstakers anførsel om at stillingen han ville vende tilbake til ikke var brakt til opphør, men fortsatt dannet basis for hans arbeidsrettslige stilling, måtte realitetsbehandles etter arbeidsmiljølovens regler.
Rt-2006-921

Høyesterett - Dom.  (Prøvetidsdommen).
Arbeidsrett. Omplassering og prøvetid. 
Hovedregelen må være at en bedrift som på grunn av nødvendig driftsinnskrenkning må gå til oppsigelser av ansatte, har plikt til å tilby annet passende arbeid, jfr. arbeidsmiljøloven § 60 nr. 2, første ledd, uten at det settes vilkår om prøvetid jfr. § 63. I dette tilfelle forelå særtrekk som begrunnet unntak. Arbeidstakere ved bedriftens pakkeavdeling ble tilbudt stilling som telefonselgere, og for denne stillingstype måtte det kunne settes vilkår om prøvetid uten at oppsigelsene ble usaklige av den grunn. Dissens 4-1.
Rt-1999-1694

Høyesterett - Dom. (Vest-Ro-dommen)
Arbeidsrett. Virksomhetsoverdragelse. Oppsigelse.
Arbeidsgiveren engasjerte et spesialfirma innen renhold ISS til renholdsarbeidet av produksjonslokalene i et slakteri. Arbeidet hadde hittil blitt utført av ansatte som motsatte seg å bli overført til renholdsselskapet. Arbeidsmiljøloven kapittel XII A om virksomhetsoverdragelse kom til anvendelse. Arbeidstakeren kunne i dette tilfelle velge å opprettholde arbeidsforholdet med den konsekvens at arbeidsgiveren måtte gå til oppsigelse. I oppsigelsessaken fikk arbeidsgiveren medhold, bl.a. fordi arbeidstakeren ikke kunne beholdes uten å fortrenge en annen arbeidstaker med bare noe kortere ansiennitet. Høyesterett la også vekt på at hun var tilbudt arbeid i renholdsselskapet.
Rt-1999-989

Høyesteretts kjæremålsutvalg
Arbeidsrett, riktig domstol.
NSB Reisebyrå ble ansett for å drive handel og kunne saksøkes på lokalt forretningssted (Stavanger), jfr. tvistemålsloven § 27, og ikke nødvendigvis på det sted der NSB's styre har sitt sete, (Oslo)jfr. tvistemålsloven § 21. Vernetingsbestemmelsen får anvendelse også på saksanlegg som gjelder ansattes tjenesteforhold.
Rt-1990-243

Agder lagmannsrett - Dom.
Arbeidsrett. Tjenestemannsloven § 3 punkt 2 bokstav a og c § 10 nr. 1 og 2.
SAMMENDRAG: Søker til et vikariat som høgskolelektor ved Distriktshøgskolen i Agder ble tilkjent erstatning for inntektstap ved ikke å få stillingen. Lagmannsretten kom til at det forelå en saksbehandlingsfeil ved at saken ikke ble tilbakesendt de innstillende organer til fornyet vurdering etter at det ble oppdaget at det forelå en misforståelse med hensyn til utdannelsen/kvalifikasjoner  for den søker som ble innstilt som nr. 1 og som senere ble tilsatt av tilsetningsrådet. Vedkommende søker som mente seg forbigått hadde ikke noen fortrinnsrett eller krav på vikariatet eller på styrket stillingsvern etter den såkalte 4-årsregel i tjenestemannsloven § 10 nr. 1.
LA-2000-773

Borgarting lagmannsrett - Dom
Eiendomsrett til innbetalt klubbkontingent. Kollektiv utmelding.
Nesten alle medlemmene av en klubb meldte seg ut i løpet av kort tid. Klubben var tilknyttet et forbund (ALT) som nettopp hadde gjort vedtak om å fusjonere med Industri Energi. Utmeldingene skjedde etter initiativ fra klubbens styre. Alle de utmeldte gikk inn i en nystiftet forening som skulle slutte seg til Negotia, et forbund tilknyttet YS. Midlene i klubbkassa ble overført til konto opprettet til fordel for den nye foreningen. ALT fikk medhold i å være eier av midlene. Det ble lagt vekt på at ALT og dens klubber utgjorde en organisatoriske enhet. Den nye foreningen anførte forgjeves at den var en videreføring eller fortsettelse av klubben, at fusjonen med LO-forbundet Industri Energi var vedtektsstridig, og at klubbstyret ble avskåret fra å melde klubben ut av ALT.
LB-2009-135321

Gulating lagmannsrett - Kjennelse
Tvisteloven § 29-3 og § 9-3. EMK artikkel 6.
Lagmannsretten fant at sak om fratredelse for 8 personer ble for hurtig berammet i tingretten. Dette ga for knapp tid til å forberede sakene. Lagmannsretten fant at slik saksforberedelse fra tingrettens side ikke tilfredsstiller de minstekravene til rettferdig rettergang som stilles i EMK artikkel 6 første ledd, og som er en overordnet handlings- og tolkningsnorm ved anvendelsen av tvistelovens regler. Saksforberedelsen skal sikre og fremme en rettferdig rettergang, rettens opptreden i den enkelte sak må speile dette målet. Tingrettens beslutning ble opphevet.
LG-2008-114103

Gulating lagmannsrett - Dom
Arbeidsrett. Usaklig oppsigelse. Arbeidsmiljøloven § 15-1.
SAMMENDRAG: Plattformsjef i Nordsjøen ble meddelt endringsoppsigelse etter uhell på plattform. Oppsigelsen ble funnet ugyldig da man ikke fant at plattformsjefen kunne klandres i forbindelse med uhellet og at det ikke var sannsynliggjort andre forhold som kunne begrunne oppsigelse. Plattformsjefen hadde jobbet på norsk sokkel i 2-4 rotasjon. Han fikk ikke stå i stillingen og ble overført til 3-3 -rotasjon på britisk sokkel. På den bakgrunn arbeidet han 50% mer og fikk derfor erstatning for tapt overtid med mer og ikke økonomisk tap utmålt til kr. 1,2 millioner
LG-2007-15426

Gulating lagmannsrett - Dom.
Arbeidsrett. Usaklig oppsigelse og erstatning. Arbeidsmiljøloven § 60 og § 62 annet ledd.
Saken gjelder spørsmål om gyldigheten av en oppsigelse og krav om erstatning for ikke økonomisk skade i den forbindelse, subsidiært spørsmål om opphør av et arbeidsforhold og kompensasjon i den forbindelse. Påstand om seksuell trakasering og trusler. Lagmannsretten fant at det forelå usaklig oppsigelse og dermed grunnlag for å kreve erstatning. Dissens mht spørsmålet om å tilkjenne erstatning for ikkeøkonomisk skade. Fikk 45.000,-.
LG-2006-95785

Gulating lagmannsrett - Dom.
Arbeidsrett - avskjed. Arbeidsmiljøloven § 66 nr. 1.
Avskjedigelsen av seniorforsker ansett urettmessig og ugyldig. I det konkrete tilfelle ble det ikke ansett tilstrekkelig for avskjed at arbeidstageren i en periode på 25 dager hadde kommet i gjenomsnitt 15 min for sent til sin arbeidsplass. Den manglende overholdelse av arbeidstiden hadde sin årsak i arbeidstagerens sykdom, og ikke manglende vilje til å overholde arbeidsgivers pålegg. Arbeidsgivers saksbehandling i forkant av avskjeden ble ansett utilstrekkelig og uforsvarlig. Dissens 5-2. Fikk erstatning tapt inntekt og ikke-økonomisk tap med kr. 300.000,-
LG-1999-1202

Arbeidsretten - Dom.
Tvist om godtgjørelse på flyttbare offshoreinnretninger.
Mellom LO med Industri Energi (IE) på den ene side og Norges Rederiforbund (NR) med Odfjell Offshore AS på den annen side, oppstod en tvist om forståelsen av punkt 3.3 syvende ledd i overenskomsten for flyttbare offshoreinnretninger. Bestemmelsen inneholder regler om godtgjørelse for såkalt ventetid på fartøyet når det ikke arbeides. Tvisten gjaldt rekkevidden av denne bestemmelsen hvor arbeidstakere får forlenget sin oppholdsperiode og er innlosjert om bord når innretningen har opphold på verksted. Arbeidsretten fant at punkt 3.3 syvende ledd var slik å forstå at arbeidstaker som får sitt opphold forlenget på grunn av uregelmessigheter ved mannskapsbytte, og som er innlosjert om bord, skal ha betaling for ventetid uavhengig av om arbeidstaker på grunn av verkstedopphold kan avvikle fritid på land. Retten tar ikke stilling til om dette også gjelder når de ansatte er innlosjert på land. Se imidlertid ARD 2002-437.
ARD-2009-8

Arbeidsretten - dom.
Overtidsgodtgjørelse for vikarer på flyttbare offshoreinnretninger.
Overenskomsten for flyttbare offshoreinnretninger samt plattformboring m.v. på permanent plasserte innretninger på norsk kontinentalsokkel for perioden 2002-2004, har i pkt. 5.3 bestemmelser om overtidsgodtgjørelse ved « for meget tid om bord ». I pkt. 2.1 tredje ledd siste punktum er det en bestemmelse om at ansettelsesforholdet for vikarer også skal omfatte friperioder. I Saipem SpA Norwegian Branch var det oppstått tvist om vikarer som midlertidig ansettes for én oppholdsperiode ad gangen, hadde krav på overtidsgodtgjørelse etter pkt. 5.3 dersom de startet nytt oppdrag i friperioden. Industri Energi/LO fikk medhold.
ARD-2006-10

Arbeidsretten - dom.
Arbeidstid, overtidsgodtgjørelse.
Kværner Oil & Gas AS (KOGAS) hadde flere driftssteder for sin virksomhet. En av selskapets avdelinger var en reiseavdeling som hadde et fast stasjoneringssted, men arbeidet på ulike driftssteder etter behov. Reiseavdelingen hadde egen klubb og egne tillitsvalgte. Det var også to andre klubber ved bedriften, blandt annet i Egersund. Bedriften og klubbene hadde inngått særavtale om 12-9-rotasjon ved alle bedriftens faste driftssteder. Da reisegruppen ble mobilisert for å delta i et av bedriftens prosjekter i Egersund, var arbeidstidsordningen fra starten av en 10-4-rotasjon. Det oppsto tvist om tariffmessigheten av en slik arbeidstidsordning og ble reist krav om overtidsgodtgjørelse for tid utover normal arbeidstid. Etter rettens oppfatning kunne ikke en lokal avtale mellom bedriften og den lokale klubben i Egersund gjøres gjeldende for reisegruppen. Det var ikke inngått noen avtale om slik rotasjon med reisegruppens tillitsvalgte. At reisegruppen innrettet seg etter ordningen, kunne heller ikke forstås som aksept av ordningen. Det forelå derfor et tariffbrudd. Om etterbetalingskravet henviste retten til tidligere praksis hvor etterbetaling tilkjennes fra det tidspunkt tvisten formaliseres. Saksøkernes passivitet måtte de selv bære risikoen for. Delvis dissens 6-1.
ARD-2005-38

Trygderetten - Kjennelse.
Ftrl § 13-4 - Menieres sykdom. Hørselsskade. Yrkesskade.
Sykdomsbildet er karakteristisk, jf. ftrl § 13-4. Mann (63 år) hadde i arbeidet i verksted vært betydelig støyeksponert over mange år, herunder tilfeller av ekplosjonsartet støy. Larmskade, som ble påvist allerede i 1974, var godkjent som yrkessykdom. Etter at han falt ut av arbeidslivet fikk han en betydelig forverrelse av hørseltapet samt symptomer forenlig med Menières sykdom (svimmelhet, øresus). Han anførte at forverrelsen av hans hørselslidelse måtte godkjennes som yrkessykdom. Fire spesialister i øre-, nese- og halssykdommer hadde avgitt uttalelse om akustiske traumer kunne være årsak til utvilkling av Menière med hørseltap. Ingen av spesialistene fant at en slik sammenheng kunne avkreftes. To av spesialistene mente at den ankende parts symptomer var forenlige med « Delayed Endolympathisk Hydrops » (DEH), som er en undergruppe under Menières sykdom. Retten viste til at forskningsresultatene på området var begrenset. Det var likevel en del resultater som pekte i retning av at akustiske traumer kan forårsake Menière/DEH med hørseltap. Selv med den usikkerhet som nødvendigvis måtte knytte seg til vurderingen av årsaksforholdene, fant retten det tilstrekkelig sannsynliggjort at den ankende parts symptomer var framkalt av eksplosjonsartet støy i arbeidet. Retten fant at vilkårene for godkjenning av lidelsen som yrkessykdom likestilt med yrkesskade var oppfylt.
TRR-1999-2881

Agder lagmannsrett - Dom.
Samvær. Fast bosted. Barneloven § 48.
Tvist om fast bosted for en snart 11 år gammel jente. Barnets ønske om å bli boende i Telemark, der hun var vokst opp, ble avgjørende. Dette innebar at hun skulle bo fast hos faren, som var off-shore arbeider med en rulleringsplan som tilsa to uker ute og fire uker hjemme. De periodene han var ute, bodde barnet hos farens foreldre. Moren hadde flyttet til Vestfold sammen med sin forlovende som hun hadde fått barn med i april i år. Partene var enige om samværsordningen.
LA-2008-117578

 Stavanger tingrett - DOM

Det ble utfallet av saken som en kvinnelig servicemedarbeider anla mot Statoil, med bistand fra sitt fagforbund IndustriEnergi og forbundets advokat Eyvind Mossige. Dommen viser at mange vikarer og innleide arbeidstagere har krav på fast stilling, sier Mossige, som kan slå fast at retten ga hans klient medhold på alle punkter.

Jobbet i 20 år
I dommen fra Stavanger tingrett, som ble avsagt i slutten av juni, er kjernespørsmålet om servicearbeideren har krav på fast ansettelse i Statoil. Kvinnen har i nærmere 20 år jobbet i kantine, sentralbord og resepsjon, først som fast ansatt i oljedivisjonen til Norsk Hydro på Sandsli utenfor Bergen, deretter som innleid medarbeider for Hydro.

Fikk nei
Da Statoil i 2007 kjøpte opp oljedivisjonen til Norsk Hydro fortsatte kvinnen å jobbe for Statoil på Sandsli, gjennom firmaet Quality People. Men for halvannet år siden krevde hun fast ansettelse i det delvis statseide konsernet. Statoil sa nei, dermed ble det rettssak, forteller Eyvind Mossige og fortsetter:

- Hele vår prosedyre besto i å få frem at Statoil var kvinnens reelle og formelle arbeidsgiver, til tross for at selskapet forsøkte å omgå sitt arbeidsgiveransvar ved å hevde at det dreide seg om en entreprise. Men denne argumentasjonen fra Statoils side aksepterte ikke retten, som i sin dom trekker opp et klart skille mellom innleie og entreprise, påpeker advokaten.

I utgangspunktet er entreprise et avgrenset, klart definert oppdrag, utført for en virksomhet av en ekstern leverandør, mens innleie er mindre avgrenset bruk av eksterne medarbeidere, gjerne i form av vikarer.

Viktig grense
- Denne grenseoppgangen er viktig, understreker Mossige, fordi den også er avgjørende for om en arbeidstager har krav på fast ansettelse. Her skjer det mange omgåelser, både i oljebransjen, men også i andre sektorer. Derfor er det så sentralt å få knesatt prinsippet om at når en virksomhet har reelt behov for arbeidskraft, så skal også de som arbeider for virksomheten være sikret fast ansettelse.

- Vil dommen fra Stavanger, som nå er rettskraftig, også ha betydning i andre, tilsvarende saker?

- I tillegg til å være retningsgivende for Statoil, er dommen etter min mening viktig for mange arbeidstagere, særlig for dem som er i et vikariat eller i et innleieforhold. Vi har hatt flere lignende saker gående med Statoil, men de har endt i forlik. Dette er den første som er ført helt frem til doms, sier Mossige, som også påpeker:

- Det har lenge vært en tendens til at stadig flere arbeidsgivere prøver å vri seg unna sitt arbeidsgiveransvar, og heller holder seg med et stort antall vikariater. Selv om denne dommen kommer fra en lavere rettsinstans, så sender den et signal om at en slik utvikling ikke er i tråd med norsk lov.